Ask // Kvaliteter og bruksområder

Som trevirke blir ask benyttet innen fremstilling av møbler, innredninger, parkett, men også til skaft på redskaper og årer. Tidligere også til ski og meier på grunn av treets seighet og styrke. Det er et lyst materiale med grov struktur, pene store årrings-tegninger i tangentielt skåret virke, og ganske rettlinjet med 3-4 mm årringsavstand i radielt skåret virke. Ask er litt utsatt for mørkere flekker: falsk kjerne. Virket har ellers ingen synlig kjerneved, men er ensartet i farge. Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lyskrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å unngå ”gaffelvekst” men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling.

Bearbeiding
Veden er lett å bearbeide, både for hånd og maskinelt. Høvling og pussing gir en hard og slitesterk overflate som lett lar seg behandle med maling, olje, politur, lut og lakk. Trevirket egner seg ikke så godt til beising. Ved for hurtig tørking oppstår lett sprekker. Virket kan limes med alle typer lim. Askevirket kan man lett dampbøye og forme. Spiker og skruer holder godt, men det bør forbores for å unngå sprekker i endene.

© Foreningen Norske Lauvtrebruk og Wikipedia

Badkrakk // Tanker og idéer

Inspirasjon til krakken. 

En miks mellom japanske former og skandinavisk funksjonalisme og materialer. 

Sløydarbeid er noe jeg har svært liten erfaring med. Jeg er heller ikke så kjent med de ulike sagene på verkstedet. Så denne designperioden kommer det til å bli en bratt læringskurve. Ikke minst med tanke på at gamle mattekunnskaper på hentes frem og brukes funksjonelt. Jeg har tenkt å lage en badkrakk til meg selv. Tanken er at den skal være mulig å sitte på mens jeg bader mitt barn. Krakken kan ikke være for stor siden den skal så i dusjen og må få en overflatebehandling som gjør at den tåler å stå i våtsonen på badet.

  

Jeg har høvlet alle plankene i ask og delt de opp i spiler som skal limes sammen igjen for å styrke treet og hindre at den krummer seg senere. Det var noe vanskelig å sette på limtvingene uten at spilene bøyde seg i alle retninger.. Men mesteparten av denne krummingen ble heldigvis borte i høvelen. Her vikk jeg erfare at noen ekstra hender kommer godt med i limeprosessen. 

Askespiler blir limt til plank igjen. Limt med vanlig trelim.