Selbuvotter // Symboler og tradisjoner

Disse vottene er strikket etter en grunnoppskrift fra Selbu husflidslag. Jeg har lagt til noen endringer på vekket og lagt til initsialer på tommelkilen. 

En slik bladvott består av flere komponenter: Kjønnsbestemt vekk. Vott-blad med framside og grepsside som har ulikt mønster. Sidene er adskilt av en stælpe og vott-bladet avsluttes i toppinj. På grepssida er det en tommelkile og tåmmåsfinger (Bårdsgård 2016, s.36). 

Herrevekk

Vekket på herrevotter har som regel en kort vrangbord. Her er det kun to runder med vrangbord. Bårdsgård (2016) skriver i sin bok Selbuvotten at det finnes noen få eksempler på tvebandstrikk i overgangen til hovedmønsteret. Denne teknikken har jeg valgt å bruke på min vekk. Det er to runder med tvebandstrikk som rammer inn kongroborden på handleddet og markerer overgangen til hovedmønsteret. 

Min samboers slekt er fra Selbu. Hans tipp-oldefar var en flittig selbuvottstrikker. Når han strikket herrevotter brukte han alltid kongrobord på håndleddet. 

Framsida eller oppsida

Hovedmønsteret på framsida av votten utgjør de største formene. Disse formene kalles vottrosi. På disse vottene er det et endløsmønster (etter klassifiseringen til Janne Reitan, 1992). Endeløsmønster er et flatemønster som dekker hele votten. Dette endløsmønsteret er med grankvister og kongro. Kongroa finner vi igjen på både borden og hovedmønsteret. 

Grepssida

Inni hånda på grepssida og på innsida av tommelen er det et heldekkende mønster, også kalt innimønster. Dette er et småmønstret endeløsmønster. Mønsteret inni denne votten kalles ofte for snusklysa. 

Stælpa

Hovedmønsteret og grepsmønsteret er adskilt med en langsgående stolpe, kalt stælpa eller stø. Dett er ei smal stripe på 3-5 masker, avhengig av tykkelsen på garnet. Denne votten har et enkelt mønster med kun hvite lus på mørk bakgrunn. 

Tåmmåsfinger

Tommelfingeren begynner med en formstrikket tommelkile. Denne er spesiell for Selbuvotten. Tommelkilen har symetrisk økning, som enten er tatt ut på siden eller i midten. Her er det tatt ut på sidene. Tommelen har et hovedmønster på utsida, med stolper i sidene og grepsmønster inni, og spiss, som i vottbladet. Her er hovedmønsteret kongroa som er både på håndleddet og på oppsida. 

Siden disse vottene er strikket til min kjæreste, har jeg lagt inn hans bokstaver, HH, i tommelkilen. Å skjule små beskjeder, navn eller hilsninger i votten, er av gammel tradisjon. Ofte gjorde jenter dette hvis de strikket votter til noen som de hadde et ekstra godt øye til. 

Toppinj

Tuppen på selbuvotter ender som regel i en spiss med en tilnærmet 45 graders vinkel i sidene. Grepsmønstrene og hovedmønsteret skal tilpasses fellingen av tuppen. 

Kilder:
Bårdsgård, A. (2016). Selbuvotter. Museumsforlaget : Trondheim

Tveband // Gammel strikketeknikk

Tveband er faktisk utrolig enkelt å strikke, men det tar noe tid. Får å få til en slik flettemønster, må du strikke med trådene på framsiden av strikketøyet. Så strikker du vrangmasker med annenhver farge. Mens du gjør dette må du "tvinne" tråden en runde før du strikker den. Første omg skal tråden du strikker med tvinnes under hele tiden, mens neste omg ska den hele tiden tvinnes motsatt vei av forrige omg. Dette er litt knotete og tar ganske lang tid, men gir en fin effekt.

Tvebandstrikking er en gammel strikketeknikk som tidligere var utbredt i Norden. Spesielt i samiske områder. Teknikken er også utbredt i Latvia og øst-Europa. Med tvebandsstrikking strikker man alltid med to tråder, selv om arbeidet er ensfarget. Annenhver maske strikkes med annenhver av trådene, slik at trådene blir tvinnet sammen. På rettsiden ser arbeidet likt ut som i moderne strikk, men vrangsiden skiller seg derimot ut. 

Herrevotter // Granbar, "spyttklyse" og tveband

Etter mye leting har jeg omsider funnet denne oppskriften på herrevotter med . De skal strikkes i Rauma gammelserie og på pinne nr. 2. Siden det er min samboer som skal få dem, fikk han bestemme selv om han ville ha detaljer i oker, noe han ikke ville ha. Så vottene blir i klassisk hvit og mørk blå. Jeg kommer fortsatt til å ta med tvebandstrikk. Så på mansjettborden kommer jeg til å ta bort "v" mønsteret og erstatte det med to rader tveband. Jeg fant også et gammelt bilde av dette mønsteret i et utklipp i bladet Familien fra tidlig 90-tall. Se vott C helt nederst på siden. Votteoppskriften på norsk fant jeg faktiske på en russisk nettside.

©Pinterest

Ny plan // Rykk tilbake til start

Selbumønsteret som jeg hadde valg viste seg å være noe vanskelig å strikke med det garnet og pinnene jeg har tilgjengelig. Jeg strikket ferdig mansjetten i krokvek og ser nå at votten blir alt for stor til meg. I tillegg var det en feil i oppskriften. Den mangler ca. 20 masker. Den skulle også ha vært strikket på tynnere(!) garn og pinne nr. 1,5 - 1,75. Så nå har jeg bestemt meg for å finne et annet mønster og noe som passer til det garnet jeg har og pinne nr. 2.

Slik ble den første mansjetten i krokvek med tveband. 

Design // Selbuvotter i hvit, blå og oker

Første del av designperioden er i tekstil. Vi skal lage et par votter i valgfri masketeknikk og sy noe for "å ha noe i". Etter mye om og men har jeg endelig klart å bestemme meg for å lage et par selbuvotter med en liten tvist. Jeg har aldri strikket votter før og har heller aldri strikket et så komplisert mønster. Så dette kan bli en utfordring - både mønstermessig og som en tolmodighetsprøve. Jeg har tidligere strikket helt enkle mønstre med rett og vrang og på pinne nr. 4. Jeg er heller ikke så rutinert til å lese mønster. Men jeg gleder meg til å forsøke!

Vottene jeg skal strikke er et par damevotter med verhånnros fra Selbu Bygdemuseum. Votten er rikt dekorert med verhånnroser og bladranker i vottbladet. De har lange mansjetter som er strikket med  krokvekk. Dette gir et fint bølgemønster i mansjetten. 

Selve votten er opprinnelig strikket i sort og hvit, men jeg har tenkt til å strikke med ubleket hvit og mørk blå med innslag av oker i mansjetten. Fargene er kopiert etter et latvisk mønster og jeg har også vurdert å ha tvebandstrikk i overgangen mellom mansjett og vott. Jeg må lærer meg både krokvekk og tvebandstrikk, for dette er nye teknikker for meg. 

Siden vottene skal strikkes på pinne nr. 2 - 2,5, har jeg valgt å strikke vottene i Raumagarn sin gammelserie. Okerfargen er i finullgarn. Begge er i myk 2 tråds ullgarn. Jeg kikket også på alpakkagarn, men valgte det bort fordi jeg tror at mønsteret kommer bedre til sin rett med ullgarn. Garnbutikken trodde også at vottene og mønsteret ble litt stødigere i raumagarnet. 

©pinterest

Latviske hansker i ubleket hvit, blå og oker. Disse har også en stripe med tvebandstrikk. Her har jeg også henter inspirasjon til mitt fargevalg. 

Her tror jeg hovedmønsteret er det samme som på mine votter. Disse har en kortere mansjett, menneskebord og stjerner i vottbladet isteden for bladranker. 

©pinterest : Eksempel på tvebandstrikk i mansjett.