Etui i skinn // Tekstil

Til syoppgaven har jeg valgt å lage en mappe eller et etui for å kunne oppbevare pensler i. Jeg har vært litt frem og tilbake på materialer, men hadde veldig lyst til å bli bedre kjent med skinn. Men for at det skulle være mulig å sy med skinn på en vanlig symaskin, måtte det være et noe tynnere skinn. Jeg var også inne på tanken med å lage mappen i kanvas eller seilduk, men droppet dette fordi seilduken fort ville blitt misfarget av malingsrester.

For å holde de ulike skinndelene på plass under syingen, tapet jeg den sammen med maskeringstape.

Å sy i skinnet var noe annet enn å sy i stoff, siden skinnet lever litt sitt eget liv i symaskinen... Jeg har sydd med en sterk hvit tråd, også kalt bjørnetråd. Dette er en syntetisk og elastisk tråd. Like vell ble det knute på tråden i ny og ne, noe som resulterte i at tråden ble slitt av. Disse "knutene" har jeg valgt å rekke opp for så å sy en ny søm over hullet.

 

For å holde mappen sammen har jeg sydd en lang skinnremse av resteskinn.

Overflatebehandling av krakk // Tresløyd

Jeg har testet ulike overflatebehandlinger til krakken min. Jeg ønsker å beholde askens lyse kalde farge og en matt overflate. Flere av oljetypene, eks. Danish oil og Tyrilin ojebehandling gir en glød til treverket som jeg ikke ønsker. Løsningen ble en gammel metode som heter såpevask. Dette er ikke noe jeg har gjort før, men har forsåkt å lese meg fram til på nett. Dette er en svært vanlig overflatebehandling hos kjente danske leverandører som Carl Hansen & Søn. Om såpevasken ikke virker, vil jeg forsøke å pusse ned krakken igjen og gi den et lag med hvitolje først.

Hentet fra Carl Hansen & Søn

Såpebehandling:
Denne fremgangsmåten vil fylle porene i treverket , slik at det oppnås en overflate som er forholdsvis glatt og smussavvisende forhold til ubehandlet tre .


Blandingsforhold :
Ask/Bøk: ca . 100 gr såpeflak til en liter vann på de første behandlingene. (Jeg fikk ikke tak i såpeflak, men brukte helt vanlig grønnsåpe)

Det anbefales å benytte demineralisert vann, da jernholdig vann i noen tilfeller kan misfarge treverket. Bruk plastbeholder, ikke metall!

Påføring : svamp eller klut vris opp i såpevann . Såpen påføres i treets lengderetning , slik at såpen blir jevnt fordelt og uten ansamlinger eller tykke striper. Svampen eller kluten vris deretter hardt opp og tørk det av bordet etter noen minutter . Ujevn påføring kan misfarge treverket . Husk alltid å behandle undersiden for å unngå at treverket vrir seg.

Sliping : Ved de første behandlingene kan føre trefibrene i treverket reise seg, så det anbefales at mellomsliping. Når platen er tørr , pusses den med sandpapir 180-240 eller pussekloss langs lengderetningen. Slip aldri med stålull!

Vedlikehold : Fra tid til annen bordet trenge en oppfriskning. Du kan da brukeet blandingsforhold på 25 g såpeflak pr. liter vann og følge instruksjonene ovenfor , både når det gjelder ask, bøk og eik.

Kilde: møbelgalleriet.no

Jeg har også brukt denne videoen for å se på fremgangsmåten : møbelgalleriet

Montering av krakk // Tresløyd

Etter å ha fått stått helt i ro hele juleferien, har jeg endelig hatt tid til å montere krakken min. Jeg hadde i startfasen tenkt å kun bruke treplugger, men har valgt å bruke skruer inn i sargen for å tvinge treverket sammen og gjøre konstruksjonen sterk. For at treverket ikke skulle sprekke under sammenføyningen, er det forborret hull til skruene i både bein og sarg. I beina er det også laget en fordypning til skruehodet slik at det blir mulig å dekke skruen med en treplugg. Dette for å bevare helhetsinntrykket og følelsen av at det kun er brukt trematerialer.

Planen var å bruke ferdige treplugger i bjørk med samme dimensjon som skruehodene, men etter borring og skruing var hullene blitt litt større, og pluggene passet ikke lengre. Jeg valgte derfor å lage egne plugger i ask, som er samme materiale som krakken er laget av. Dette er jeg glad for i ettertid, for sammenføyningen får nå det stramme uttrykket jeg var på jakt etter og blir ikke forstyrret av en ny tresort. Trepluggene er laget av en rektangulær pinne i ask. Hver av trepluggene blir så tilpasset hullet med spikkekniv. For at overskuddslimet skal få plass til å komme ut, er det laget riller i pluggen.

Nå er det kun siste finish som gjenstår. Det vil si flikking av trepluggene, pussing av overflate, finjustering av beina, slik at den står helt stødig og til sist påføring av matt olje.

Selbuvotter // Symboler og tradisjoner

Disse vottene er strikket etter en grunnoppskrift fra Selbu husflidslag. Jeg har lagt til noen endringer på vekket og lagt til initsialer på tommelkilen. 

En slik bladvott består av flere komponenter: Kjønnsbestemt vekk. Vott-blad med framside og grepsside som har ulikt mønster. Sidene er adskilt av en stælpe og vott-bladet avsluttes i toppinj. På grepssida er det en tommelkile og tåmmåsfinger (Bårdsgård 2016, s.36). 

Herrevekk

Vekket på herrevotter har som regel en kort vrangbord. Her er det kun to runder med vrangbord. Bårdsgård (2016) skriver i sin bok Selbuvotten at det finnes noen få eksempler på tvebandstrikk i overgangen til hovedmønsteret. Denne teknikken har jeg valgt å bruke på min vekk. Det er to runder med tvebandstrikk som rammer inn kongroborden på handleddet og markerer overgangen til hovedmønsteret. 

Min samboers slekt er fra Selbu. Hans tipp-oldefar var en flittig selbuvottstrikker. Når han strikket herrevotter brukte han alltid kongrobord på håndleddet. 

Framsida eller oppsida

Hovedmønsteret på framsida av votten utgjør de største formene. Disse formene kalles vottrosi. På disse vottene er det et endløsmønster (etter klassifiseringen til Janne Reitan, 1992). Endeløsmønster er et flatemønster som dekker hele votten. Dette endløsmønsteret er med grankvister og kongro. Kongroa finner vi igjen på både borden og hovedmønsteret. 

Grepssida

Inni hånda på grepssida og på innsida av tommelen er det et heldekkende mønster, også kalt innimønster. Dette er et småmønstret endeløsmønster. Mønsteret inni denne votten kalles ofte for snusklysa. 

Stælpa

Hovedmønsteret og grepsmønsteret er adskilt med en langsgående stolpe, kalt stælpa eller stø. Dett er ei smal stripe på 3-5 masker, avhengig av tykkelsen på garnet. Denne votten har et enkelt mønster med kun hvite lus på mørk bakgrunn. 

Tåmmåsfinger

Tommelfingeren begynner med en formstrikket tommelkile. Denne er spesiell for Selbuvotten. Tommelkilen har symetrisk økning, som enten er tatt ut på siden eller i midten. Her er det tatt ut på sidene. Tommelen har et hovedmønster på utsida, med stolper i sidene og grepsmønster inni, og spiss, som i vottbladet. Her er hovedmønsteret kongroa som er både på håndleddet og på oppsida. 

Siden disse vottene er strikket til min kjæreste, har jeg lagt inn hans bokstaver, HH, i tommelkilen. Å skjule små beskjeder, navn eller hilsninger i votten, er av gammel tradisjon. Ofte gjorde jenter dette hvis de strikket votter til noen som de hadde et ekstra godt øye til. 

Toppinj

Tuppen på selbuvotter ender som regel i en spiss med en tilnærmet 45 graders vinkel i sidene. Grepsmønstrene og hovedmønsteret skal tilpasses fellingen av tuppen. 

Kilder:
Bårdsgård, A. (2016). Selbuvotter. Museumsforlaget : Trondheim