Etui i skinn // Tekstil

Til syoppgaven har jeg valgt å lage en mappe eller et etui for å kunne oppbevare pensler i. Jeg har vært litt frem og tilbake på materialer, men hadde veldig lyst til å bli bedre kjent med skinn. Men for at det skulle være mulig å sy med skinn på en vanlig symaskin, måtte det være et noe tynnere skinn. Jeg var også inne på tanken med å lage mappen i kanvas eller seilduk, men droppet dette fordi seilduken fort ville blitt misfarget av malingsrester.

For å holde de ulike skinndelene på plass under syingen, tapet jeg den sammen med maskeringstape.

Å sy i skinnet var noe annet enn å sy i stoff, siden skinnet lever litt sitt eget liv i symaskinen... Jeg har sydd med en sterk hvit tråd, også kalt bjørnetråd. Dette er en syntetisk og elastisk tråd. Like vell ble det knute på tråden i ny og ne, noe som resulterte i at tråden ble slitt av. Disse "knutene" har jeg valgt å rekke opp for så å sy en ny søm over hullet.

 

For å holde mappen sammen har jeg sydd en lang skinnremse av resteskinn.

Selbuvotter // Symboler og tradisjoner

Disse vottene er strikket etter en grunnoppskrift fra Selbu husflidslag. Jeg har lagt til noen endringer på vekket og lagt til initsialer på tommelkilen. 

En slik bladvott består av flere komponenter: Kjønnsbestemt vekk. Vott-blad med framside og grepsside som har ulikt mønster. Sidene er adskilt av en stælpe og vott-bladet avsluttes i toppinj. På grepssida er det en tommelkile og tåmmåsfinger (Bårdsgård 2016, s.36). 

Herrevekk

Vekket på herrevotter har som regel en kort vrangbord. Her er det kun to runder med vrangbord. Bårdsgård (2016) skriver i sin bok Selbuvotten at det finnes noen få eksempler på tvebandstrikk i overgangen til hovedmønsteret. Denne teknikken har jeg valgt å bruke på min vekk. Det er to runder med tvebandstrikk som rammer inn kongroborden på handleddet og markerer overgangen til hovedmønsteret. 

Min samboers slekt er fra Selbu. Hans tipp-oldefar var en flittig selbuvottstrikker. Når han strikket herrevotter brukte han alltid kongrobord på håndleddet. 

Framsida eller oppsida

Hovedmønsteret på framsida av votten utgjør de største formene. Disse formene kalles vottrosi. På disse vottene er det et endløsmønster (etter klassifiseringen til Janne Reitan, 1992). Endeløsmønster er et flatemønster som dekker hele votten. Dette endløsmønsteret er med grankvister og kongro. Kongroa finner vi igjen på både borden og hovedmønsteret. 

Grepssida

Inni hånda på grepssida og på innsida av tommelen er det et heldekkende mønster, også kalt innimønster. Dette er et småmønstret endeløsmønster. Mønsteret inni denne votten kalles ofte for snusklysa. 

Stælpa

Hovedmønsteret og grepsmønsteret er adskilt med en langsgående stolpe, kalt stælpa eller stø. Dett er ei smal stripe på 3-5 masker, avhengig av tykkelsen på garnet. Denne votten har et enkelt mønster med kun hvite lus på mørk bakgrunn. 

Tåmmåsfinger

Tommelfingeren begynner med en formstrikket tommelkile. Denne er spesiell for Selbuvotten. Tommelkilen har symetrisk økning, som enten er tatt ut på siden eller i midten. Her er det tatt ut på sidene. Tommelen har et hovedmønster på utsida, med stolper i sidene og grepsmønster inni, og spiss, som i vottbladet. Her er hovedmønsteret kongroa som er både på håndleddet og på oppsida. 

Siden disse vottene er strikket til min kjæreste, har jeg lagt inn hans bokstaver, HH, i tommelkilen. Å skjule små beskjeder, navn eller hilsninger i votten, er av gammel tradisjon. Ofte gjorde jenter dette hvis de strikket votter til noen som de hadde et ekstra godt øye til. 

Toppinj

Tuppen på selbuvotter ender som regel i en spiss med en tilnærmet 45 graders vinkel i sidene. Grepsmønstrene og hovedmønsteret skal tilpasses fellingen av tuppen. 

Kilder:
Bårdsgård, A. (2016). Selbuvotter. Museumsforlaget : Trondheim

Design // Krakk i valgfritt materiale

© Gridy - Lolly stacking stool

Designperioden går nå over til sløyd. Vi har fått i oppgave å designe en krakk i valgfritt materialet. Jeg har liten erfaring med slikt trearbeid, så gleder meg til å tryggere med dette materialet og ikke minst på sløyden. Her er noen av mine favorittkrakker:

Fra venstre: VIVA Stool - Kristine Five Melvær for Artek // Swill collection - Sebastian Cox // Crop Stool - Jason Stancombe

We live upon a star // Hannah Ryggen - triennale 2016

I dag har vi besøkt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for å se utstillingen Hanna Ryggen - Triennale 2016. Her er kunstneren Hannah Ryggen forbilde og hennes verk brukt som bakteppe for utstillingen. Utstillingen trekker samtidig frem samtidskunstnere som jobber med tema knyttet til krig, konflikt og migrasjon. Der Hannah Ryggen dokumenterte personlige opplevelser av maktbruk og urettferdighet gjennom et langsomt og møysommelig håndverk, forholder dagens kunstnere seg til en verden der samtidsdokumentasjonen er umiddelbar, og hvor hver enkelt bearbeider og poster sine inntrykk og uttrykk via sosiale medier.

Sammen med Hannahs bilder fikk vi se arbeider fra blant annet Tamara Grcic, Mona Hatoum, Selja Kameric, Laurent Mareschal og Hassan Khan.

Mona Hatoum regnes i dag som en av verdens ledende kunstnere. Hun er født i Beirut av palestinske foreldre, men flyttet til England i 1975. I Hatoums verk møter vi ofte kjente objekter, readymades, sammensatt slik at de skaper urovekkende assosiasjoner.

I Hannah Ryggen Triennale 2016 vises verket Keffieh (1993 -1999). Verket er basert på det tradisjonelle arabiske skjerfet, med sitt distinkte svarte og hvite mønster i vevd bomull. Her har imidlertid Hatoum brodert inn lange, svarte menneskehår. Hårstråene synes å rakne, eller vokse ut av skjerfets kanter, noe som gir arbeidet en surrealistisk kvalitet.

Keffieh-skjerfet har blitt et symbol på palestinsk motstand, og Hatoum beskriver selv dette arbeidet som et uttrykk for kontrollert sinne, hvor det tidkrevende broderiet fungerer som hennes egen, stille protest.

Mona Hatoum, "Keffieh" (detail), 1993-99. Human hair on cotton fabric. 120 x 120 cm Mona Hatoum / Photo: Hugo Glendinning, courtesy White Cube.

​Šejla Kamerić vokste opp i Sarajevo, Bosnia-Herzegovina. Hennes verk er basert på egne opplevelser, minner og drømmer knyttet til krigen i landet. Kameric’s arbeider leder tankene til det å være forskjøvet og til diskriminering, og hennes valg av delikate materialer og estetikk står i kontrast til det sterke budskapet i arbeidene hennes. Hun stiller ut verket Red carpet (2011), et rødt teppe som er laget som en fillerye. Det 6 meter lange teppet er vevd av brukte klær, og glidelåser, knapper og lapper er fortsatt synlige. Arbeidet er vakkert og alarmerende på samme tid, og betrakteren kan kjenne på fascinasjon og ubehag om hverandre.

Hassan Khan, The Knot, er en skulptur i frostet glass, formet som et tau som snor seg i en knute.

Verket er et arbeid i en rekke av skulpturer, objekter og arkitektoniske intervensjoner som utforsker tilstedeværelse og kulturminner på ulike måter. Når man slår en knute på et tau, får det en ny funksjon, uten at noe annet materiale er tilført. Tauet gjennomgår en transformasjon til noe annet, symbolsk, som kan leses og tolkes av en betrakter. Utført i glass står knuten igjen som et tapt øyeblikk, et nødvendig offer. Innen psykologien brukes knuten som et bilde på en «feil» i personligheten. Men er det ikke summen av alle våre feil som definerer oss? Uten feil (knots) ville vi ikke eksistert.

Info © Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Wikipedia

Didaktiske refleksjoner

En installasjonsoppgave er fult overførbar til mellomtrinnet. Følgende kompetansemål er aktuelle fra 5. - 7. trinn i kunst og håndverk:

Visuell kommunikasjon

• Bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy 
• Benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse 

Kunst

• Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur 

Arkitektur

• Montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom 

(udir.no)

Installasjon- / skulpturoppgaven følger prinsippet om åpne oppgaver og tilpasset opplæring. Alt etter elevenes alder og nivå kan læreren sette ulike rammer for prosjektet. For mange klasser vil rammen fungere som en trygghet rundt opplegget. En slik ramme kan være å begrense installasjonen til ulike materialer. For eksempel kun jobbe med naturlige materialer ute i naturen og skape LandArt. Eller knytte oppgaven til gjenbruk, bruke kun ett valgfritt materiale (stoff, plast, papir osv.)

Denne oppgaven åpner for tverrfaglighet med andre fag:

• Geometri og konstruksjon i matte 
• Flora i naturfag 

Et installasjonsprosjekt henter også opp elementer fra formålet med faget. Elevene jobber med skapende prosesser som skal gi form til opplevelser. Her får de mulighet til å utforske tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Ikke minst utvikle fantasien, kreativiteten og motorikken. Arbeidet med installasjon/skulptur og tredimensjonale former er også i tråd med Tragetons (Haabesland & Vavik, 2011, s.201) verkstedpedagogikk. Når elevene skaper tredimensjonale uttrykk, kan dette arbeidet knyttes til viktige læringssamtaler med elevene. Samtalen kan styres i ulike retninger, for eksempel styrke språkopplæringen ved å vektlegge ordforråd og presise begreper. Hele tiden er utgangspunktet for samtalen de konkrete handlingene i elevens skaperprosessen og produkt.

Kilder: 

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. 2011. Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Fagbokforlaget : Bergen.

Udir.no http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-7.-arstrinn

Vernissasje

Slik ble installasjonen til slutt! 

Min idé med installasjonen er å tilføre en ny energi til rommet ved bruke det eksisterende lyset og det tomme arealet i taket. Jeg har valgt å kle lyskildene i rommet blå, fordi fargen er med på å gi en god romfølelse og åpne rommet. De oppblåste posene er satt sammen og svever i taket og på veggene som en udefinerbar organisme. Visjonen er at brukeren vil føle en ny energi i rommet og gi rom for egne tolkninger av hva dette er. 

Installasjonen er svært åpen og baserer seg på plastposenes udefinerbare tekstur og skiftende farge. Dette er med på å skape en spenning og åpner for at veket kan tolkes på mange ulike måter. Mange reflekterer og opplever installasjonen som å vandre under en bølge, eller å være på havbunnen under flytende organismer i havet. Noen opplevde objektet i taket som undersiden av en isbre. 

I installasjonen bruker jeg lyset som en viktig faktor, akkurat slik som impresjonistene på 1800-tallet brukte lyset i sine malerier, ønsker jeg å få fram lysets ulike nyanser. Installasjonen vil hele tiden være i endring gjennom dagen. Alt etter hvor lyset kommer inn, om det er sol eller regn, natt eller dag. Siden installasjonen er basert på luft i poser, vil luften sakte sive ut. Dette gjør at installasjonen sakte, men sikkert vil ”dø” ut på stedet. Taklampen er ikke helt dekket med blå cellofan. Dette skaper en fargekontrast mellom det blå kalde lyset fra vinduet mot den varme stripen med lys fra taklampen. Dette gir en flott fargekontrast i posene.  

PlasticFantastic

135 plastopser er blåst opp og klare til å bli hengt opp! Å blåse opp og oppheng tar minst en dag, så jeg må henge opp installasjonen på mandag og håpe at den henger til torsdag når vi skal presenter. Det har vært noe problematisk å få den dobbelsidige tapen til å sitte i taket.

Skulpturprosjekt // Installasjon

©Pinterest

Semesterets første oppgave er installasjon. Jeg har valgt med ut trappeoppgangen fra biblioteket og opp i 2. etg. i B-bygget på Rotvoll. Oppgangen er helt lys gråmalt og har to lyskilder. Et vindu med dagslys og en fluoriserende taklampe med lysrør. For meg er denne oppgangen svært energifattig. Jeg ønsker å bruke enkle former og farger for å tilføre ny energi til studenter som går igjennom oppgangen. 

På pinterest fant jeg en del installasjoner som var laget av ulike typer plast. Jeg ble utrolig inspirert av disse, så jeg tenker å lage noe ut av brødposer i plast, fylt med luft. For så å henge opp på i himlingen i trappen og langs veggen. Jeg vil også dekke lyskildene med farget plast, slik at lyset endrer farge. 

Installasjon i silke i trappeoppgang

Noen utfordringer: 

• Hvordan forsegle plastposene slik at luften ikke siver ut? 
• Hvordan feste "plast-klasene" i taket og veggene i trappeoppgangen?