Montering // Noen utfordringer

Nå er alle delene til krakken høvlet, avrettet og pusset. Hull er borret til sammenføyningen med treplugger. Krakken består av fem deler som skal settes sammen. Sargen skal festes med skruer for å holde hele konstruksjonen sammen. Skruene skal dekkes med treplugger for å dekke hullet. Selve limingen av spilene ble ganske bra. Jeg oppdaget et ask er et svært hardt materiale og det var vanskelig å tvinge spilene helt tett sammen der det var noen små unøyaktigheter. 

Sargen er saget ut på bandsaga. Dette var svært vanskelig å få helt nøyaktig, siden materialet er så hardt og at bladet bøyde seg noen ganger. Dette resulterte i at setet ligger ikke på millimeteren oppå sargen. Noe skal jeg forsøke å rette opp med sandpapir, men tror det blir vanskelig å få dette til uten at det blir en liten glippe noen steder under setet. 

Utfordringer knyttet til montering:

• Borre nøyaktige hull inn fra siden for å feste sargen i. 
• Få setet til å ligge mest mulig stabilt på sargen. Kanskje limes, borres eller festet med treplugger? Vil setet da ligge tettere på sargen?

Ask // Kvaliteter og bruksområder

Som trevirke blir ask benyttet innen fremstilling av møbler, innredninger, parkett, men også til skaft på redskaper og årer. Tidligere også til ski og meier på grunn av treets seighet og styrke. Det er et lyst materiale med grov struktur, pene store årrings-tegninger i tangentielt skåret virke, og ganske rettlinjet med 3-4 mm årringsavstand i radielt skåret virke. Ask er litt utsatt for mørkere flekker: falsk kjerne. Virket har ellers ingen synlig kjerneved, men er ensartet i farge. Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lyskrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å unngå ”gaffelvekst” men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling.

Bearbeiding
Veden er lett å bearbeide, både for hånd og maskinelt. Høvling og pussing gir en hard og slitesterk overflate som lett lar seg behandle med maling, olje, politur, lut og lakk. Trevirket egner seg ikke så godt til beising. Ved for hurtig tørking oppstår lett sprekker. Virket kan limes med alle typer lim. Askevirket kan man lett dampbøye og forme. Spiker og skruer holder godt, men det bør forbores for å unngå sprekker i endene.

© Foreningen Norske Lauvtrebruk og Wikipedia

Badkrakk // Tanker og idéer

Inspirasjon til krakken. 

En miks mellom japanske former og skandinavisk funksjonalisme og materialer. 

Sløydarbeid er noe jeg har svært liten erfaring med. Jeg er heller ikke så kjent med de ulike sagene på verkstedet. Så denne designperioden kommer det til å bli en bratt læringskurve. Ikke minst med tanke på at gamle mattekunnskaper på hentes frem og brukes funksjonelt. Jeg har tenkt å lage en badkrakk til meg selv. Tanken er at den skal være mulig å sitte på mens jeg bader mitt barn. Krakken kan ikke være for stor siden den skal så i dusjen og må få en overflatebehandling som gjør at den tåler å stå i våtsonen på badet.

  

Jeg har høvlet alle plankene i ask og delt de opp i spiler som skal limes sammen igjen for å styrke treet og hindre at den krummer seg senere. Det var noe vanskelig å sette på limtvingene uten at spilene bøyde seg i alle retninger.. Men mesteparten av denne krummingen ble heldigvis borte i høvelen. Her vikk jeg erfare at noen ekstra hender kommer godt med i limeprosessen. 

Askespiler blir limt til plank igjen. Limt med vanlig trelim.

Design // Krakk i valgfritt materiale

© Gridy - Lolly stacking stool

Designperioden går nå over til sløyd. Vi har fått i oppgave å designe en krakk i valgfritt materialet. Jeg har liten erfaring med slikt trearbeid, så gleder meg til å tryggere med dette materialet og ikke minst på sløyden. Her er noen av mine favorittkrakker:

Fra venstre: VIVA Stool - Kristine Five Melvær for Artek // Swill collection - Sebastian Cox // Crop Stool - Jason Stancombe

We live upon a star // Hannah Ryggen - triennale 2016

I dag har vi besøkt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for å se utstillingen Hanna Ryggen - Triennale 2016. Her er kunstneren Hannah Ryggen forbilde og hennes verk brukt som bakteppe for utstillingen. Utstillingen trekker samtidig frem samtidskunstnere som jobber med tema knyttet til krig, konflikt og migrasjon. Der Hannah Ryggen dokumenterte personlige opplevelser av maktbruk og urettferdighet gjennom et langsomt og møysommelig håndverk, forholder dagens kunstnere seg til en verden der samtidsdokumentasjonen er umiddelbar, og hvor hver enkelt bearbeider og poster sine inntrykk og uttrykk via sosiale medier.

Sammen med Hannahs bilder fikk vi se arbeider fra blant annet Tamara Grcic, Mona Hatoum, Selja Kameric, Laurent Mareschal og Hassan Khan.

Mona Hatoum regnes i dag som en av verdens ledende kunstnere. Hun er født i Beirut av palestinske foreldre, men flyttet til England i 1975. I Hatoums verk møter vi ofte kjente objekter, readymades, sammensatt slik at de skaper urovekkende assosiasjoner.

I Hannah Ryggen Triennale 2016 vises verket Keffieh (1993 -1999). Verket er basert på det tradisjonelle arabiske skjerfet, med sitt distinkte svarte og hvite mønster i vevd bomull. Her har imidlertid Hatoum brodert inn lange, svarte menneskehår. Hårstråene synes å rakne, eller vokse ut av skjerfets kanter, noe som gir arbeidet en surrealistisk kvalitet.

Keffieh-skjerfet har blitt et symbol på palestinsk motstand, og Hatoum beskriver selv dette arbeidet som et uttrykk for kontrollert sinne, hvor det tidkrevende broderiet fungerer som hennes egen, stille protest.

Mona Hatoum, "Keffieh" (detail), 1993-99. Human hair on cotton fabric. 120 x 120 cm Mona Hatoum / Photo: Hugo Glendinning, courtesy White Cube.

​Šejla Kamerić vokste opp i Sarajevo, Bosnia-Herzegovina. Hennes verk er basert på egne opplevelser, minner og drømmer knyttet til krigen i landet. Kameric’s arbeider leder tankene til det å være forskjøvet og til diskriminering, og hennes valg av delikate materialer og estetikk står i kontrast til det sterke budskapet i arbeidene hennes. Hun stiller ut verket Red carpet (2011), et rødt teppe som er laget som en fillerye. Det 6 meter lange teppet er vevd av brukte klær, og glidelåser, knapper og lapper er fortsatt synlige. Arbeidet er vakkert og alarmerende på samme tid, og betrakteren kan kjenne på fascinasjon og ubehag om hverandre.

Hassan Khan, The Knot, er en skulptur i frostet glass, formet som et tau som snor seg i en knute.

Verket er et arbeid i en rekke av skulpturer, objekter og arkitektoniske intervensjoner som utforsker tilstedeværelse og kulturminner på ulike måter. Når man slår en knute på et tau, får det en ny funksjon, uten at noe annet materiale er tilført. Tauet gjennomgår en transformasjon til noe annet, symbolsk, som kan leses og tolkes av en betrakter. Utført i glass står knuten igjen som et tapt øyeblikk, et nødvendig offer. Innen psykologien brukes knuten som et bilde på en «feil» i personligheten. Men er det ikke summen av alle våre feil som definerer oss? Uten feil (knots) ville vi ikke eksistert.

Info © Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Wikipedia

Tveband // Gammel strikketeknikk

Tveband er faktisk utrolig enkelt å strikke, men det tar noe tid. Får å få til en slik flettemønster, må du strikke med trådene på framsiden av strikketøyet. Så strikker du vrangmasker med annenhver farge. Mens du gjør dette må du "tvinne" tråden en runde før du strikker den. Første omg skal tråden du strikker med tvinnes under hele tiden, mens neste omg ska den hele tiden tvinnes motsatt vei av forrige omg. Dette er litt knotete og tar ganske lang tid, men gir en fin effekt.

Tvebandstrikking er en gammel strikketeknikk som tidligere var utbredt i Norden. Spesielt i samiske områder. Teknikken er også utbredt i Latvia og øst-Europa. Med tvebandsstrikking strikker man alltid med to tråder, selv om arbeidet er ensfarget. Annenhver maske strikkes med annenhver av trådene, slik at trådene blir tvinnet sammen. På rettsiden ser arbeidet likt ut som i moderne strikk, men vrangsiden skiller seg derimot ut. 

Herrevotter // Granbar, "spyttklyse" og tveband

Etter mye leting har jeg omsider funnet denne oppskriften på herrevotter med . De skal strikkes i Rauma gammelserie og på pinne nr. 2. Siden det er min samboer som skal få dem, fikk han bestemme selv om han ville ha detaljer i oker, noe han ikke ville ha. Så vottene blir i klassisk hvit og mørk blå. Jeg kommer fortsatt til å ta med tvebandstrikk. Så på mansjettborden kommer jeg til å ta bort "v" mønsteret og erstatte det med to rader tveband. Jeg fant også et gammelt bilde av dette mønsteret i et utklipp i bladet Familien fra tidlig 90-tall. Se vott C helt nederst på siden. Votteoppskriften på norsk fant jeg faktiske på en russisk nettside.

©Pinterest

Ny plan // Rykk tilbake til start

Selbumønsteret som jeg hadde valg viste seg å være noe vanskelig å strikke med det garnet og pinnene jeg har tilgjengelig. Jeg strikket ferdig mansjetten i krokvek og ser nå at votten blir alt for stor til meg. I tillegg var det en feil i oppskriften. Den mangler ca. 20 masker. Den skulle også ha vært strikket på tynnere(!) garn og pinne nr. 1,5 - 1,75. Så nå har jeg bestemt meg for å finne et annet mønster og noe som passer til det garnet jeg har og pinne nr. 2.

Slik ble den første mansjetten i krokvek med tveband. 

Design // Selbuvotter i hvit, blå og oker

Første del av designperioden er i tekstil. Vi skal lage et par votter i valgfri masketeknikk og sy noe for "å ha noe i". Etter mye om og men har jeg endelig klart å bestemme meg for å lage et par selbuvotter med en liten tvist. Jeg har aldri strikket votter før og har heller aldri strikket et så komplisert mønster. Så dette kan bli en utfordring - både mønstermessig og som en tolmodighetsprøve. Jeg har tidligere strikket helt enkle mønstre med rett og vrang og på pinne nr. 4. Jeg er heller ikke så rutinert til å lese mønster. Men jeg gleder meg til å forsøke!

Vottene jeg skal strikke er et par damevotter med verhånnros fra Selbu Bygdemuseum. Votten er rikt dekorert med verhånnroser og bladranker i vottbladet. De har lange mansjetter som er strikket med  krokvekk. Dette gir et fint bølgemønster i mansjetten. 

Selve votten er opprinnelig strikket i sort og hvit, men jeg har tenkt til å strikke med ubleket hvit og mørk blå med innslag av oker i mansjetten. Fargene er kopiert etter et latvisk mønster og jeg har også vurdert å ha tvebandstrikk i overgangen mellom mansjett og vott. Jeg må lærer meg både krokvekk og tvebandstrikk, for dette er nye teknikker for meg. 

Siden vottene skal strikkes på pinne nr. 2 - 2,5, har jeg valgt å strikke vottene i Raumagarn sin gammelserie. Okerfargen er i finullgarn. Begge er i myk 2 tråds ullgarn. Jeg kikket også på alpakkagarn, men valgte det bort fordi jeg tror at mønsteret kommer bedre til sin rett med ullgarn. Garnbutikken trodde også at vottene og mønsteret ble litt stødigere i raumagarnet. 

©pinterest

Latviske hansker i ubleket hvit, blå og oker. Disse har også en stripe med tvebandstrikk. Her har jeg også henter inspirasjon til mitt fargevalg. 

Her tror jeg hovedmønsteret er det samme som på mine votter. Disse har en kortere mansjett, menneskebord og stjerner i vottbladet isteden for bladranker. 

©pinterest : Eksempel på tvebandstrikk i mansjett. 

Didaktiske refleksjoner

En installasjonsoppgave er fult overførbar til mellomtrinnet. Følgende kompetansemål er aktuelle fra 5. - 7. trinn i kunst og håndverk:

Visuell kommunikasjon

• Bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy 
• Benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse 

Kunst

• Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur 

Arkitektur

• Montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom 

(udir.no)

Installasjon- / skulpturoppgaven følger prinsippet om åpne oppgaver og tilpasset opplæring. Alt etter elevenes alder og nivå kan læreren sette ulike rammer for prosjektet. For mange klasser vil rammen fungere som en trygghet rundt opplegget. En slik ramme kan være å begrense installasjonen til ulike materialer. For eksempel kun jobbe med naturlige materialer ute i naturen og skape LandArt. Eller knytte oppgaven til gjenbruk, bruke kun ett valgfritt materiale (stoff, plast, papir osv.)

Denne oppgaven åpner for tverrfaglighet med andre fag:

• Geometri og konstruksjon i matte 
• Flora i naturfag 

Et installasjonsprosjekt henter også opp elementer fra formålet med faget. Elevene jobber med skapende prosesser som skal gi form til opplevelser. Her får de mulighet til å utforske tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Ikke minst utvikle fantasien, kreativiteten og motorikken. Arbeidet med installasjon/skulptur og tredimensjonale former er også i tråd med Tragetons (Haabesland & Vavik, 2011, s.201) verkstedpedagogikk. Når elevene skaper tredimensjonale uttrykk, kan dette arbeidet knyttes til viktige læringssamtaler med elevene. Samtalen kan styres i ulike retninger, for eksempel styrke språkopplæringen ved å vektlegge ordforråd og presise begreper. Hele tiden er utgangspunktet for samtalen de konkrete handlingene i elevens skaperprosessen og produkt.

Kilder: 

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. 2011. Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Fagbokforlaget : Bergen.

Udir.no http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-7.-arstrinn

Vernissasje

Slik ble installasjonen til slutt! 

Min idé med installasjonen er å tilføre en ny energi til rommet ved bruke det eksisterende lyset og det tomme arealet i taket. Jeg har valgt å kle lyskildene i rommet blå, fordi fargen er med på å gi en god romfølelse og åpne rommet. De oppblåste posene er satt sammen og svever i taket og på veggene som en udefinerbar organisme. Visjonen er at brukeren vil føle en ny energi i rommet og gi rom for egne tolkninger av hva dette er. 

Installasjonen er svært åpen og baserer seg på plastposenes udefinerbare tekstur og skiftende farge. Dette er med på å skape en spenning og åpner for at veket kan tolkes på mange ulike måter. Mange reflekterer og opplever installasjonen som å vandre under en bølge, eller å være på havbunnen under flytende organismer i havet. Noen opplevde objektet i taket som undersiden av en isbre. 

I installasjonen bruker jeg lyset som en viktig faktor, akkurat slik som impresjonistene på 1800-tallet brukte lyset i sine malerier, ønsker jeg å få fram lysets ulike nyanser. Installasjonen vil hele tiden være i endring gjennom dagen. Alt etter hvor lyset kommer inn, om det er sol eller regn, natt eller dag. Siden installasjonen er basert på luft i poser, vil luften sakte sive ut. Dette gjør at installasjonen sakte, men sikkert vil ”dø” ut på stedet. Taklampen er ikke helt dekket med blå cellofan. Dette skaper en fargekontrast mellom det blå kalde lyset fra vinduet mot den varme stripen med lys fra taklampen. Dette gir en flott fargekontrast i posene.  

PlasticFantastic

135 plastopser er blåst opp og klare til å bli hengt opp! Å blåse opp og oppheng tar minst en dag, så jeg må henge opp installasjonen på mandag og håpe at den henger til torsdag når vi skal presenter. Det har vært noe problematisk å få den dobbelsidige tapen til å sitte i taket.

Skulpturprosjekt // Installasjon

©Pinterest

Semesterets første oppgave er installasjon. Jeg har valgt med ut trappeoppgangen fra biblioteket og opp i 2. etg. i B-bygget på Rotvoll. Oppgangen er helt lys gråmalt og har to lyskilder. Et vindu med dagslys og en fluoriserende taklampe med lysrør. For meg er denne oppgangen svært energifattig. Jeg ønsker å bruke enkle former og farger for å tilføre ny energi til studenter som går igjennom oppgangen. 

På pinterest fant jeg en del installasjoner som var laget av ulike typer plast. Jeg ble utrolig inspirert av disse, så jeg tenker å lage noe ut av brødposer i plast, fylt med luft. For så å henge opp på i himlingen i trappen og langs veggen. Jeg vil også dekke lyskildene med farget plast, slik at lyset endrer farge. 

Installasjon i silke i trappeoppgang

Noen utfordringer: 

• Hvordan forsegle plastposene slik at luften ikke siver ut? 
• Hvordan feste "plast-klasene" i taket og veggene i trappeoppgangen?