Vernissasje

Slik ble installasjonen til slutt! 

Min idé med installasjonen er å tilføre en ny energi til rommet ved bruke det eksisterende lyset og det tomme arealet i taket. Jeg har valgt å kle lyskildene i rommet blå, fordi fargen er med på å gi en god romfølelse og åpne rommet. De oppblåste posene er satt sammen og svever i taket og på veggene som en udefinerbar organisme. Visjonen er at brukeren vil føle en ny energi i rommet og gi rom for egne tolkninger av hva dette er. 

Installasjonen er svært åpen og baserer seg på plastposenes udefinerbare tekstur og skiftende farge. Dette er med på å skape en spenning og åpner for at veket kan tolkes på mange ulike måter. Mange reflekterer og opplever installasjonen som å vandre under en bølge, eller å være på havbunnen under flytende organismer i havet. Noen opplevde objektet i taket som undersiden av en isbre. 

I installasjonen bruker jeg lyset som en viktig faktor, akkurat slik som impresjonistene på 1800-tallet brukte lyset i sine malerier, ønsker jeg å få fram lysets ulike nyanser. Installasjonen vil hele tiden være i endring gjennom dagen. Alt etter hvor lyset kommer inn, om det er sol eller regn, natt eller dag. Siden installasjonen er basert på luft i poser, vil luften sakte sive ut. Dette gjør at installasjonen sakte, men sikkert vil ”dø” ut på stedet. Taklampen er ikke helt dekket med blå cellofan. Dette skaper en fargekontrast mellom det blå kalde lyset fra vinduet mot den varme stripen med lys fra taklampen. Dette gir en flott fargekontrast i posene.