tirsdag 20. september 2016

Design // Selbuvotter i hvit, blå og oker


Første del av designperioden er i tekstil. Vi skal lage et par votter i valgfri masketeknikk og sy noe for "å ha noe i". Etter mye om og men har jeg endelig klart å bestemme meg for å lage et par selbuvotter med en liten tvist. Jeg har aldri strikket votter før og har heller aldri strikket et så komplisert mønster. Så dette kan bli en utfordring - både mønstermessig og som en tolmodighetsprøve. Jeg har tidligere strikket helt enkle mønstre med rett og vrang og på pinne nr. 4. Jeg er heller ikke så rutinert til å lese mønster. Men jeg gleder meg til å forsøke!

Vottene jeg skal strikke er et par damevotter med verhånnros fra Selbu Bygdemuseum. Votten er rikt dekorert med verhånnroser og bladranker i vottbladet. De har lange mansjetter som er strikket med  krokvekk. Dette gir et fint bølgemønster i mansjetten. 

Selve votten er opprinnelig strikket i sort og hvit, men jeg har tenkt til å strikke med ubleket hvit og mørk blå med innslag av oker i mansjetten. Fargene er kopiert etter et latvisk mønster og jeg har også vurdert å ha tvebandstrikk i overgangen mellom mansjett og vott. Jeg må lærer meg både krokvekk og tvebandstrikk, for dette er nye teknikker for meg. 

Siden vottene skal strikkes på pinne nr. 2 - 2,5, har jeg valgt å strikke vottene i Raumagarn sin gammelserie. Okerfargen er i finullgarn. Begge er i myk 2 tråds ullgarn. Jeg kikket også på alpakkagarn, men valgte det bort fordi jeg tror at mønsteret kommer bedre til sin rett med ullgarn. Garnbutikken trodde også at vottene og mønsteret ble litt stødigere i raumagarnet. 

©pinterest
Latviske hansker i ubleket hvit, blå og oker. Disse har også en stripe med tvebandstrikk. Her har jeg også henter inspirasjon til mitt fargevalg. 

Her tror jeg hovedmønsteret er det samme som på mine votter. Disse har en kortere mansjett, menneskebord og stjerner i vottbladet isteden for bladranker. 

©pinterest : Eksempel på tvebandstrikk i mansjett. 




torsdag 8. september 2016

Didaktiske refleksjoner

En installasjonsoppgave er fult overførbar til mellomtrinnet. Følgende kompetansemål er aktuelle fra 5. - 7. trinn i kunst og håndverk:

Visuell kommunikasjon
  • Bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy 
  • Benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse 
Kunst
  • Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur 
Arkitektur
  • Montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom 
(udir.no)

Installasjon- / skulpturoppgaven følger prinsippet om åpne oppgaver og tilpasset opplæring. Alt etter elevenes alder og nivå kan læreren sette ulike rammer for prosjektet. For mange klasser vil rammen fungere som en trygghet rundt opplegget. En slik ramme kan være å begrense installasjonen til ulike materialer. For eksempel kun jobbe med naturlige materialer ute i naturen og skape LandArt. Eller knytte oppgaven til gjenbruk, bruke kun ett valgfritt materiale (stoff, plast, papir osv.)

Denne oppgaven åpner for tverrfaglighet med andre fag:
  • Geometri og konstruksjon i matte 
  • Flora i naturfag 

Et installasjonsprosjekt henter også opp elementer fra formålet med faget. Elevene jobber med skapende prosesser som skal gi form til opplevelser. Her får de mulighet til å utforske tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Ikke minst utvikle fantasien, kreativiteten og motorikken. Arbeidet med installasjon/skulptur og tredimensjonale former er også i tråd med Tragetons (Haabesland & Vavik, 2011, s.201) verkstedpedagogikk. Når elevene skaper tredimensjonale uttrykk, kan dette arbeidet knyttes til viktige læringssamtaler med elevene. Samtalen kan styres i ulike retninger, for eksempel styrke språkopplæringen ved å vektlegge ordforråd og presise begreper. Hele tiden er utgangspunktet for samtalen de konkrete handlingene i elevens skaperprosessen og produkt.


Kilder: 
Haabesland, A. Å. & Vavik, R. 2011. Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Fagbokforlaget : Bergen.

Vernissasje



Slik ble installasjonen til slutt! 

Min idé med installasjonen er å tilføre en ny energi til rommet ved bruke det eksisterende lyset og det tomme arealet i taket. Jeg har valgt å kle lyskildene i rommet blå, fordi fargen er med på å gi en god romfølelse og åpne rommet. De oppblåste posene er satt sammen og svever i taket og på veggene som en udefinerbar organisme. Visjonen er at brukeren vil føle en ny energi i rommet og gi rom for egne tolkninger av hva dette er. 

Installasjonen er svært åpen og baserer seg på plastposenes udefinerbare tekstur og skiftende farge. Dette er med på å skape en spenning og åpner for at veket kan tolkes på mange ulike måter. Mange reflekterer og opplever installasjonen som å vandre under en bølge, eller å være på havbunnen under flytende organismer i havet. Noen opplevde objektet i taket som undersiden av en isbre. 


I installasjonen bruker jeg lyset som en viktig faktor, akkurat slik som impresjonistene på 1800-tallet brukte lyset i sine malerier, ønsker jeg å få fram lysets ulike nyanser. Installasjonen vil hele tiden være i endring gjennom dagen. Alt etter hvor lyset kommer inn, om det er sol eller regn, natt eller dag. Siden installasjonen er basert på luft i poser, vil luften sakte sive ut. Dette gjør at installasjonen sakte, men sikkert vil ”dø” ut på stedet. Taklampen er ikke helt dekket med blå cellofan. Dette skaper en fargekontrast mellom det blå kalde lyset fra vinduet mot den varme stripen med lys fra taklampen. Dette gir en flott fargekontrast i posene.  


tirsdag 6. september 2016

PlasticFantastic


135 plastopser er blåst opp og klare til å bli hengt opp! Å blåse opp og oppheng tar minst en dag, så jeg må henge opp installasjonen på mandag og håpe at den henger til torsdag når vi skal presenter. Det har vært noe problematisk å få den dobbelsidige tapen til å sitte i taket.