Didaktisk // Tekstil

De to oppgavene vi har hatt i tekstil denne perioden kan brukes på alle trinn i grunnskolen om man tilpasser oppgaven til det trinnet man skal jobbe på. Når en skal jobbe med en sånn oppgave i skolen er det lurt å undersøke litt på forhånd før man planlegger hvordan oppgaven skal være. Hvor mange av elevene kan de ulike masketeknikkene? Hvor mange av elevene har jobbet med symaskin før? Hvem kan jeg eventuelt få hjelp fra om det er behov for det, foreldre, besteforeldre, husflidslag?  

Hvis en skal jobbe med tekstil på barneskolen (5.-7. klasse), kan det være lurt å holde seg til en av oppgavene, det kan fort bli kaos om elevene skal arbeide med 20 forskjellige oppgaver samtidig. Det kan også være lurt at elevene syr eller strikker den samme tingen, så kan oppgaven heller tilpasses hver enkelt ved å for eksempel legge inn mønster i strikkinga, tegne mønster selv og legge inn utfordringer i syinga (lappeteknikk, pyntesømmer osv.).

På ungdomsskolen kan elevene kanskje få litt friere tøyler, alt etter hvor mange elever man har, hvor mange lærere man er og hvor mye erfaring elevene har fra før. Hvis skolen ikke har tilgang på så mange symaskiner kan det være veldig greit at noen av elevene strikker/hekler mens andre syr. På ungdomsskolen er det større sjans for at elevene har jobbet med de ulike teknikkene før og dermed kan hjelpe hverandre med ulike utfordringer.

Hvordan kan oppgaven følge prinsippet om åpne oppgaver og tilpasset opplæring

Oppgaven sier at man skal lage et “håndplagg i masketeknikk”. Man får selv velge hvilket håndplagg man vil lage, det kan f.eks. være votter, fingerhansker, pulsvarmere osv.

Det er derfor en åpen oppgavetype, da målet for oppgaven ikke er eksakt gitt, og oppgaven  har derfor flere riktige løsninger. Oppgaven følger også prinsippet om tilpasset opplæring da den er lett og forstå, og alle skal komme i gang og ha mulighet til å jobbe med den, den har altså en lav inngangsterskel. Man får selv velge hvilke teknikker man vil benytte seg av, som strikking, hekling, hakking osv. Behersker man en masketeknikk svært godt, kan man derfor utfordre seg selv med å velge en annen, man kan også tilføre dekor som brodering, nålfilting, sy på perler osv. Dette gjør at de som håndterer  masketeknikker godt, får utfordret seg på andre måter, oppgaven er også tilpasset de som ikke har jobbet med masketeknikker før, da oppgaven ikke stiller noen krav til hvordan det ferdige produktet skal se ut, man kan derfor ha fokus på å håndtere en masketeknikk. Hvis noen av elevene synes de ulike masketeknikkene blir for vanskelige, finnes det strikkeringer de kan bruke, disse ringene finnes i alle slags størrelser og kan være enklere å jobbe med for noen av elevene.

Hvordan kan oppgaven følge prinsippet om åpne oppgaver og tilpasset opplæring

Oppgaven sier at man skal lære seg grunnleggende teknikker innenfor animasjon, med bruk av digitale verktøy som ipad/pc og egnet programvare. Det skal lages et storyboard til filmen og filmen skal i sin helhet vare i minimum et minutt. Det er derfor en åpen oppgavetype, da målet for oppgaven ikke er eksakt gitt, og oppgaven har derfor flere riktige løsninger. Oppgaven følger også prinsippet om tilpasset opplæring da den har en lett inngangsterskel, som alle skal ha mulighet til å starte på. Man får selv velge utforming og tema for filmen ut fra egne interesser. Oppgaven stiller ikke noen spesielle krav til hvordan det ferdige produktet skal se ut, det gjør at alle kan jobbe med oppgaven ut fra sitt nivå og utforske ulike teknikker ut fra egne ambisjoner.

Man får selv velge hvilke teknikker man vil benytte seg av, som strikking, hekling, hakking osv. Behersker man en masketeknikk svært godt, kan man derfor utfordre seg selv med å velge en annen, man kan også tilføre dekor som brodering, nålfilting, sy på perler osv. Dette gjør at de som håndterer  masketeknikker godt, får utfordret seg på andre måter, oppgaven er også tilpasset de som ikke har jobbet med masketeknikker før, da oppgaven ikke stiller noen krav til hvordan det ferdige produktet skal se ut, man kan derfor ha fokus på å håndtere en masketeknikk. Hvis noen av elevene synes de ulike masketeknikkene blir for vanskelige, finnes det strikkeringer de kan bruke, disse ringene finnes i alle slags størrelser og kan være enklere å jobbe med for noen av elevene.

”Noe å ha noe i” er en oppgave hvor man skal skape et produkt ved hjelp av symaskin. Oppgaven har mange løsningsalternativer og vil derfor være en såkalt åpen oppgave, da det er fritt hvilket produkt man vil lage. Her kan man lage alt fra et forkle, til en ryggsekk. Oppgaven stiller ikke høye krav til ferdigheter og følger derfor prinsippet om tilpasset opplæring. Elevene kan selv velge hvilket nivå en vil jobbe med oppgaven på. Man kan velge å legge syingen på et grunnleggende nivå ved å sy enklere ting som forkle, grytelapper osv. Hvis man har litt erfaring eller ønsker ekstra utfordring kan en bruke ulike metoder for lappeteknikk eller en kan sy klær og tegne mønster selv. Her står mulighetene åpne og åpner derfor opp for interesser man har og det kreative mennesket.  

Materialer, redskaper og teknikker

I tekstilperioden har vi blitt bedre kjent og utfordret til å bli fortrolig med nye materialer og teknikker innenfor to hovedområder; maskinsøm og masketeknikk. Siden alle hadde ulik bakgrunn og erfaring med teknikker innen disse feltene er det nødvendig med relativt åpne oppgaver slik at hver enkelt student får mulighet til å utfordre seg selv på sitt nivå og utforske eller fordype seg i kjente/ukjente teknikker og materialer. Dette har resultert i et bredt spekter av teknikker og materialer i prosessen med å løse oppgaven og vi har blitt kjent med ulike materialer gjennom å observere hverandre i arbeidsprosessen. Her har det også vært rom for å diskutere ulike problemer med teknikker og materialer underveis. Selv om du personlig ikke jobber med eks. tyll eller skinn, vil du sitte igjen med en erfaring rundt dette materialet eller  teknikken gjennom observasjon av medelevers arbeidsprosess.

Søm

Innenfor søm er det mange teknikker å velge mellom. Oppgaven vi studenter fikk, var avgrenset til at sluttproduktet skulle inneholde maskinsøm for å vise at man behersket å bruke symaskin. Som en kick-off til oppgaven fikk vi grunninnføring i symaskin og hvordan sy log-cabin. Det lages både forklær, sekker, ulike mapper, kostymer og skjørt. Materialer som er tatt i bruk er f.eks.: skinn, tyll, voksduk, bomullsstoff, lerret, syntetisk lær og filt.

Oppgaven åpner også for å kunne gjenbruke materialer. Kanskje kan dette være aktuelt ute i skolen om du har lite tekstiler tilgjengelig. De fleste elever har tekstiler som denim eller bomullsstoffer som kan kastes hjemme. Fretex er også en arena hvor det er mulig å skaffe rimelige tekstiler.

For elever i 5.- 7. klasse kan det være lurt å lage et søm-sertifikat som elevene må levere før de får gå i gang med oppgaven. Søm-sertifikatet er en prøvelapp som viser at de kan tre og stille inn symaskinen, samt bytte mellom rettsøm og sikksakk og justere stinglengden.

Masketeknikk

Innen masketeknikk har vi blant annet strikking (for hånd og på maskin), hekling, pjoning, hakking og nålebinding. Her har de fleste valgt å jobbe med strikking eller hekling på ulike nivåer. For enkelte er det krevende nok å strikke votter som består av opplegg, rett og vrang, felling og øking av masker. Andre mer erfarne studenter har valgt å utfordre seg med ulike mønsterstrikk, re-design av mønstre, brodering, fletting, maskinstrikk og gamle strikketeknikker for å finne utfordringer utenfor teknikkens basiskunnskap.

I skolen er det lurt å tenke på gruppestørrelse når man skal starte med å lære seg ulike masketeknikker på mellomtrinnet. De aller fleste trenger ganske mye hjelp i starten og det vil være behov for mange hjelpende hender. Kanskje kan det være en idé å ta kontakt med husflidslaget eller en eldreforening som kan stille opp en eller to ganger i starten, slik at alle kommer godt i gang og føler at de behersker masketeknikken.  

Kompetansemål i LK06, fagdidaktikk og PEL

Etter 7.trinn
Design:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon

- bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer

-bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess

Kunst:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

-sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder

Etter 10.trinn

Visuell kommunikasjon:
-stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer

-dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner
Design:

-designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon

-beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare

-skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv

-samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk

-lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk

I begge disse tekstiloppgavene kan lærer være et støttende læringsstillas som støtter opp om elevenes egne ideer. Læreren skal ikke fortelle elevene nøyaktig hva de skal gjøre, men heller støtte opp under elevenes egne læringsforsøk. Gjennom samtale og i samarbeid med andre, kan eleven gjøre ting han/hun ikke mestrer fra før av.

Vygotsky mente at det eleven gjør med assistanse i dag, gjør eleven alene i morgen. Innen Vygotskys teori finner man det som kalles den nærmeste (proksimale) utviklingssonen. Dette er det området mellom det eleven kan klare alene, og det eleven kan klare med hjelp fra andre. I denne tekstiloppgaven kan eleven ta i bruk ferdigheter som allerede er lært og samtidig utvikle nye ferdigheter ved å ta imot hjelp fra lærer og andre elever. Ved å ta utgangspunkt i Vygotskys sosiokulturelle læringsteori blir elevene aktive deltakere og læreren en veileder som skal bygge stillas. For at læreren skal kunne være et stillas må han/hun kjenne elevenes nivå og velge ut og hjelpe til å løse oppgaver som innholdsmessig peker fremover. Sentral fagdidaktikk kan også være Vygotskys syn på læring gjennom sosial interaksjon. Elevene kan lære godt av å observere og hjelpe hverandre.