Selbuvotter // Symboler og tradisjoner

Disse vottene er strikket etter en grunnoppskrift fra Selbu husflidslag. Jeg har lagt til noen endringer på vekket og lagt til initsialer på tommelkilen. 

En slik bladvott består av flere komponenter: Kjønnsbestemt vekk. Vott-blad med framside og grepsside som har ulikt mønster. Sidene er adskilt av en stælpe og vott-bladet avsluttes i toppinj. På grepssida er det en tommelkile og tåmmåsfinger (Bårdsgård 2016, s.36). 

Herrevekk

Vekket på herrevotter har som regel en kort vrangbord. Her er det kun to runder med vrangbord. Bårdsgård (2016) skriver i sin bok Selbuvotten at det finnes noen få eksempler på tvebandstrikk i overgangen til hovedmønsteret. Denne teknikken har jeg valgt å bruke på min vekk. Det er to runder med tvebandstrikk som rammer inn kongroborden på handleddet og markerer overgangen til hovedmønsteret. 

Min samboers slekt er fra Selbu. Hans tipp-oldefar var en flittig selbuvottstrikker. Når han strikket herrevotter brukte han alltid kongrobord på håndleddet. 

Framsida eller oppsida

Hovedmønsteret på framsida av votten utgjør de største formene. Disse formene kalles vottrosi. På disse vottene er det et endløsmønster (etter klassifiseringen til Janne Reitan, 1992). Endeløsmønster er et flatemønster som dekker hele votten. Dette endløsmønsteret er med grankvister og kongro. Kongroa finner vi igjen på både borden og hovedmønsteret. 

Grepssida

Inni hånda på grepssida og på innsida av tommelen er det et heldekkende mønster, også kalt innimønster. Dette er et småmønstret endeløsmønster. Mønsteret inni denne votten kalles ofte for snusklysa. 

Stælpa

Hovedmønsteret og grepsmønsteret er adskilt med en langsgående stolpe, kalt stælpa eller stø. Dett er ei smal stripe på 3-5 masker, avhengig av tykkelsen på garnet. Denne votten har et enkelt mønster med kun hvite lus på mørk bakgrunn. 

Tåmmåsfinger

Tommelfingeren begynner med en formstrikket tommelkile. Denne er spesiell for Selbuvotten. Tommelkilen har symetrisk økning, som enten er tatt ut på siden eller i midten. Her er det tatt ut på sidene. Tommelen har et hovedmønster på utsida, med stolper i sidene og grepsmønster inni, og spiss, som i vottbladet. Her er hovedmønsteret kongroa som er både på håndleddet og på oppsida. 

Siden disse vottene er strikket til min kjæreste, har jeg lagt inn hans bokstaver, HH, i tommelkilen. Å skjule små beskjeder, navn eller hilsninger i votten, er av gammel tradisjon. Ofte gjorde jenter dette hvis de strikket votter til noen som de hadde et ekstra godt øye til. 

Toppinj

Tuppen på selbuvotter ender som regel i en spiss med en tilnærmet 45 graders vinkel i sidene. Grepsmønstrene og hovedmønsteret skal tilpasses fellingen av tuppen. 

Kilder:
Bårdsgård, A. (2016). Selbuvotter. Museumsforlaget : Trondheim

Animasjon // Åh nei, Fido!

Endelig! Etter mange dager med klipping og liming fikk jeg endelig animert filmen ferdig. Den ble litt lengre enn jeg hadde tenkt pga. plass til fortellerstemmen. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, selv om det er en del småting jeg gjerne skulle ha fikset på. Blant annet var bildeutsnittet i programmet iStopMotion på iPaden noe mindre enn det den egentlig filmet, så jeg fikk en hvit kant rundt bildene. Noe av denne kanten fikk jeg klippet bort i iMovie, men ikke alt. Da hadde en del av figurene og teksten på introen blitt borte.

Siden jeg animerte filmen i rekkefølge og hadde så ca. tid på fortellerstemmen til hvert bilde trengte filmen lite redigering i etterkant. Jeg har kun forlenget introen og lagt på lyd, musikk og rulletekst.

Animasjonen ligger ute på Vimeo : Åh nei, FIDO!

Denne animasjonsoppgaven har stort potensiale for å jobbe tverrfaglig i skolen. Alle fag i skolen har grunnlag for små historier eller fenomener som kan animeres. Her er noen tanker:

• Norsk: Diktanalyse - tolke og analysere tekster
• Naturfag: Naturfaglige fenomener, kroppen, biologi
• KRL: Religiøse fortellinger, hendelser

Relevante kompetansemål i kunst og håndverk, hentet fra LK06

Etter 7. trinn 

• bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy
• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse
• skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger
• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

Etter 10. trinn 

• tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler

Første test // Åh nei, FIDO!

Klikk her for å finne filmen

Første test på hvordan figurene fungerer på filmen. Jeg har testet litt på introen, blinkling, bevegelse av munn og løping. Det er en liten utfordring å få helt hvite flater til å ikke flimre, men skal forsøke neste gang å ta et bilde av flaten, for så å kopiere denne x antall hvite flater. Kanskje kan jeg unngå å få flimring på filmen.

Animasjonsfilm // Åh nei, FIDO!

Åh nei, FIDO! av Chris Haughton

Arbeidet med animasjonsfilmen har startet bra! Jeg hadde en klar idé nesten med en gang. Jeg hadde veldig lyst til å lage en animert versjon av barneboken Åh nei, FIDO!. Den har fantastiske tegninger og veldig enkle uttrykksfulle figurer. Som materiale har jeg valgt farget papp og kartong. Alle figurene er klippet ut på frihånd til å passe et A2 format. 

Jeg har tidligere vært innom animasjon på videregående, men med plastelina. Da fikk jeg erfare at det er gunstig å jobbe med et litt større format, slik at det blir lett å flytte på figurenes biter. 

Etter to dager med kipping og liming er jeg nesten ferdig med alle figurene og bakgrunnene. Jeg har også laget en liten test på hvordan figurene kan bevege seg. Jeg må nok regne med en dag ekstra for å få klippet ferdig de siste figurene. 

Teknisk tegning // Drømmehus i topunktsperspektiv

Teknisk tegning er relativt nytt for meg og jeg har ikke så mye erfaring med å tegne i topunktsperspektiv. Jeg syntes det var svært vanskelig å starte og få de grunnleggende linjene og konturene ned på papiret. Det gikk noe lettere etter hvert som jeg ble litt fortrolig med teknikken og hvordan jeg skulle bruke de to punktene. Selve huset er ferdig tegnet, men jeg mangler å få motivet inn i et landskap og legge farge.

Jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skulle fargelegge tegningen, men har landet på å tegne med sort vannfast liner på alle streker og bruke akvarellfarger over.

Collage // Artisjokk

I collageoppgaven har jeg valgt å eksprimentere rundt grønnsaken artisjokk. Jeg synes den har en fantastisk fasong og har utrolig mange fargenyanser. Vi skal eksprimentere med 6 ulike tilnærminger til collageteknikken. Alt fra treklanger, nyanser av samme farge mm. Hovedcollagen skal forsøke å fange grønnsakens essensielle form, fasong og farge.

Montering // Noen utfordringer

Nå er alle delene til krakken høvlet, avrettet og pusset. Hull er borret til sammenføyningen med treplugger. Krakken består av fem deler som skal settes sammen. Sargen skal festes med skruer for å holde hele konstruksjonen sammen. Skruene skal dekkes med treplugger for å dekke hullet. Selve limingen av spilene ble ganske bra. Jeg oppdaget et ask er et svært hardt materiale og det var vanskelig å tvinge spilene helt tett sammen der det var noen små unøyaktigheter. 

Sargen er saget ut på bandsaga. Dette var svært vanskelig å få helt nøyaktig, siden materialet er så hardt og at bladet bøyde seg noen ganger. Dette resulterte i at setet ligger ikke på millimeteren oppå sargen. Noe skal jeg forsøke å rette opp med sandpapir, men tror det blir vanskelig å få dette til uten at det blir en liten glippe noen steder under setet. 

Utfordringer knyttet til montering:

• Borre nøyaktige hull inn fra siden for å feste sargen i. 
• Få setet til å ligge mest mulig stabilt på sargen. Kanskje limes, borres eller festet med treplugger? Vil setet da ligge tettere på sargen?