Montering av krakk // Tresløyd

Etter å ha fått stått helt i ro hele juleferien, har jeg endelig hatt tid til å montere krakken min. Jeg hadde i startfasen tenkt å kun bruke treplugger, men har valgt å bruke skruer inn i sargen for å tvinge treverket sammen og gjøre konstruksjonen sterk. For at treverket ikke skulle sprekke under sammenføyningen, er det forborret hull til skruene i både bein og sarg. I beina er det også laget en fordypning til skruehodet slik at det blir mulig å dekke skruen med en treplugg. Dette for å bevare helhetsinntrykket og følelsen av at det kun er brukt trematerialer.

Planen var å bruke ferdige treplugger i bjørk med samme dimensjon som skruehodene, men etter borring og skruing var hullene blitt litt større, og pluggene passet ikke lengre. Jeg valgte derfor å lage egne plugger i ask, som er samme materiale som krakken er laget av. Dette er jeg glad for i ettertid, for sammenføyningen får nå det stramme uttrykket jeg var på jakt etter og blir ikke forstyrret av en ny tresort. Trepluggene er laget av en rektangulær pinne i ask. Hver av trepluggene blir så tilpasset hullet med spikkekniv. For at overskuddslimet skal få plass til å komme ut, er det laget riller i pluggen.

Nå er det kun siste finish som gjenstår. Det vil si flikking av trepluggene, pussing av overflate, finjustering av beina, slik at den står helt stødig og til sist påføring av matt olje.

Didaktisk // Animasjon

Animasjonsoppgaven kan brukes på alle trinn i grunnskolen om man tilpasser oppgaven til det trinnet man skal jobbe på. Når en skal jobbe med en sånn oppgave i skolen er det lurt å undersøke litt på forhånd før man planlegger hvordan oppgaven skal være. Har skolen nok utstyr til at elevene skal kunne jobbe to og to sammen, eller må det lages en film felles i klassen? Eventuelt dele klassen i to og lage to filmer. Kanskje er det mulig å få hjelp fra personer utenfra. Den kulturelle skolesekken har for eksempel hatt et tilbud der det kommer personer utenfra og hjelper til med animasjonsfilming i tre/fire dager, slik at elevene får prøvd seg på ulike animasjonsteknikker.

Oppgaven kan tilpasses de ulike trinnene ved å jobbe med ulike teknikker, jobbe med enklere materialer og variere vurderingskriteriene. Ulike animasjonsteknikker man kan benytte er blant annet: flippbøker, pixilation, cut-out og leireanimasjon. I stedet for at elevene må tegne og klippe ut alt selv, kan det skrives ut figurer, klippes ut fra blad, bruke lego og lignende. Man kanskje også jobbe tverrfaglig med dette prosjektet om det passer. En kan for eksempel samarbeide med musikkfaget, elevene kan da jobbe med å tilpasse musikken til filmen sin, eller lage en animert musikkvideo til en sang. Kanskje kan man også samarbeide med samfunnsfag og lage en animasjonsfilm om en historisk hendelse eller lignende.

Hvordan kan oppgaven følge prinsippet om åpne oppgaver og tilpasset opplæring

Oppgaven sier at man skal lære seg grunnleggende teknikker innenfor animasjon, med bruk av digitale verktøy som ipad/pc og egnet programvare. Det skal lages et storyboard til filmen og filmen skal i sin helhet vare i minimum et minutt. Det er derfor en åpen oppgavetype, da målet for oppgaven ikke er eksakt gitt, og oppgaven har derfor flere riktige løsninger. Oppgaven følger også prinsippet om tilpasset opplæring da den har en lett inngangsterskel, som alle skal ha mulighet til å starte på. Man får selv velge utforming og tema for filmen, ut fra egne interesser. Oppgaven stiller ikke noen spesielle krav til hvordan det ferdige produktet skal se ut, det gjør at alle kan jobbe med oppgaven ut fra sitt nivå og utforske ulike teknikker ut fra egne ambisjoner.

Kompetansemål

Etter 7.trinn

• ·   Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy
• ·   Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger
• ·   Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

Etter 10.trinn

• ·   Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill
• ·   Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Selbuvotter // Symboler og tradisjoner

Disse vottene er strikket etter en grunnoppskrift fra Selbu husflidslag. Jeg har lagt til noen endringer på vekket og lagt til initsialer på tommelkilen. 

En slik bladvott består av flere komponenter: Kjønnsbestemt vekk. Vott-blad med framside og grepsside som har ulikt mønster. Sidene er adskilt av en stælpe og vott-bladet avsluttes i toppinj. På grepssida er det en tommelkile og tåmmåsfinger (Bårdsgård 2016, s.36). 

Herrevekk

Vekket på herrevotter har som regel en kort vrangbord. Her er det kun to runder med vrangbord. Bårdsgård (2016) skriver i sin bok Selbuvotten at det finnes noen få eksempler på tvebandstrikk i overgangen til hovedmønsteret. Denne teknikken har jeg valgt å bruke på min vekk. Det er to runder med tvebandstrikk som rammer inn kongroborden på handleddet og markerer overgangen til hovedmønsteret. 

Min samboers slekt er fra Selbu. Hans tipp-oldefar var en flittig selbuvottstrikker. Når han strikket herrevotter brukte han alltid kongrobord på håndleddet. 

Framsida eller oppsida

Hovedmønsteret på framsida av votten utgjør de største formene. Disse formene kalles vottrosi. På disse vottene er det et endløsmønster (etter klassifiseringen til Janne Reitan, 1992). Endeløsmønster er et flatemønster som dekker hele votten. Dette endløsmønsteret er med grankvister og kongro. Kongroa finner vi igjen på både borden og hovedmønsteret. 

Grepssida

Inni hånda på grepssida og på innsida av tommelen er det et heldekkende mønster, også kalt innimønster. Dette er et småmønstret endeløsmønster. Mønsteret inni denne votten kalles ofte for snusklysa. 

Stælpa

Hovedmønsteret og grepsmønsteret er adskilt med en langsgående stolpe, kalt stælpa eller stø. Dett er ei smal stripe på 3-5 masker, avhengig av tykkelsen på garnet. Denne votten har et enkelt mønster med kun hvite lus på mørk bakgrunn. 

Tåmmåsfinger

Tommelfingeren begynner med en formstrikket tommelkile. Denne er spesiell for Selbuvotten. Tommelkilen har symetrisk økning, som enten er tatt ut på siden eller i midten. Her er det tatt ut på sidene. Tommelen har et hovedmønster på utsida, med stolper i sidene og grepsmønster inni, og spiss, som i vottbladet. Her er hovedmønsteret kongroa som er både på håndleddet og på oppsida. 

Siden disse vottene er strikket til min kjæreste, har jeg lagt inn hans bokstaver, HH, i tommelkilen. Å skjule små beskjeder, navn eller hilsninger i votten, er av gammel tradisjon. Ofte gjorde jenter dette hvis de strikket votter til noen som de hadde et ekstra godt øye til. 

Toppinj

Tuppen på selbuvotter ender som regel i en spiss med en tilnærmet 45 graders vinkel i sidene. Grepsmønstrene og hovedmønsteret skal tilpasses fellingen av tuppen. 

Kilder:
Bårdsgård, A. (2016). Selbuvotter. Museumsforlaget : Trondheim

Animasjon // Åh nei, Fido!

Endelig! Etter mange dager med klipping og liming fikk jeg endelig animert filmen ferdig. Den ble litt lengre enn jeg hadde tenkt pga. plass til fortellerstemmen. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, selv om det er en del småting jeg gjerne skulle ha fikset på. Blant annet var bildeutsnittet i programmet iStopMotion på iPaden noe mindre enn det den egentlig filmet, så jeg fikk en hvit kant rundt bildene. Noe av denne kanten fikk jeg klippet bort i iMovie, men ikke alt. Da hadde en del av figurene og teksten på introen blitt borte.

Siden jeg animerte filmen i rekkefølge og hadde så ca. tid på fortellerstemmen til hvert bilde trengte filmen lite redigering i etterkant. Jeg har kun forlenget introen og lagt på lyd, musikk og rulletekst.

Animasjonen ligger ute på Vimeo : Åh nei, FIDO!

Denne animasjonsoppgaven har stort potensiale for å jobbe tverrfaglig i skolen. Alle fag i skolen har grunnlag for små historier eller fenomener som kan animeres. Her er noen tanker:

• Norsk: Diktanalyse - tolke og analysere tekster
• Naturfag: Naturfaglige fenomener, kroppen, biologi
• KRL: Religiøse fortellinger, hendelser

Relevante kompetansemål i kunst og håndverk, hentet fra LK06

Etter 7. trinn 

• bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy
• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse
• skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger
• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

Etter 10. trinn 

• tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler

Første test // Åh nei, FIDO!

Klikk her for å finne filmen

Første test på hvordan figurene fungerer på filmen. Jeg har testet litt på introen, blinkling, bevegelse av munn og løping. Det er en liten utfordring å få helt hvite flater til å ikke flimre, men skal forsøke neste gang å ta et bilde av flaten, for så å kopiere denne x antall hvite flater. Kanskje kan jeg unngå å få flimring på filmen.

Animasjonsfilm // Åh nei, FIDO!

Åh nei, FIDO! av Chris Haughton

Arbeidet med animasjonsfilmen har startet bra! Jeg hadde en klar idé nesten med en gang. Jeg hadde veldig lyst til å lage en animert versjon av barneboken Åh nei, FIDO!. Den har fantastiske tegninger og veldig enkle uttrykksfulle figurer. Som materiale har jeg valgt farget papp og kartong. Alle figurene er klippet ut på frihånd til å passe et A2 format. 

Jeg har tidligere vært innom animasjon på videregående, men med plastelina. Da fikk jeg erfare at det er gunstig å jobbe med et litt større format, slik at det blir lett å flytte på figurenes biter. 

Etter to dager med kipping og liming er jeg nesten ferdig med alle figurene og bakgrunnene. Jeg har også laget en liten test på hvordan figurene kan bevege seg. Jeg må nok regne med en dag ekstra for å få klippet ferdig de siste figurene. 

Teknisk tegning // Drømmehus i topunktsperspektiv

Teknisk tegning er relativt nytt for meg og jeg har ikke så mye erfaring med å tegne i topunktsperspektiv. Jeg syntes det var svært vanskelig å starte og få de grunnleggende linjene og konturene ned på papiret. Det gikk noe lettere etter hvert som jeg ble litt fortrolig med teknikken og hvordan jeg skulle bruke de to punktene. Selve huset er ferdig tegnet, men jeg mangler å få motivet inn i et landskap og legge farge.

Jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skulle fargelegge tegningen, men har landet på å tegne med sort vannfast liner på alle streker og bruke akvarellfarger over.

Collage // Artisjokk

I collageoppgaven har jeg valgt å eksprimentere rundt grønnsaken artisjokk. Jeg synes den har en fantastisk fasong og har utrolig mange fargenyanser. Vi skal eksprimentere med 6 ulike tilnærminger til collageteknikken. Alt fra treklanger, nyanser av samme farge mm. Hovedcollagen skal forsøke å fange grønnsakens essensielle form, fasong og farge.